Finalister

Årets Dyrehelt

Dette er de 5 semifinalistene i kategorien Årets Dyrehelt. Av disse, vil 3 gå videre til finale, middag og kåring av vinner lørdag 29. oktober !



Årets dyrehelt

  1. Servicehunden Igor (finalist)
  2. Aya
  3. Skolehunden Echo
  4. Arja (finalist)
  5. Tuna (finalist)

5 semifinalister

Vinneren offentligjøres under festmiddagen Dyregalla - 2022.


Festmiddagen er åpen for alle og du kan melde deg på her:

https://www.deltager.no/event/dyregalla_2022_29102022


I tillegg til å høre historien til samtlige finalister, vil Robert Sørlie holde 1 timer foredrag om sitt liv som verdens beste hundekjører! 

Semifinalist 1:


Servicehunden Igor:

Jeg vil gjerne nominere Igor, som er servicehund til årets dyrehelt. Han gjør hjelper Maren gjennom dagen. Går livsreddene oppgaver, gjør så hun kan ha et aktivt liv. Er en bestevenn og har et fantastisk samspill med Maren. Samtidig som han er en livsnyter og har det gøy.



Semifinalist 4:

Arja:

Arja er en hund med helt spesielle egenskaper. Hun eies av Anne Grete på Langedrag og hunden er en jakthund av typen Østsibirsk Laika og Jemthund. Hun har vært fostermor for en rekke dyreunger og hun har et hjerte av gull. Hun er en støttespiller for barn og en viktig støttespiller på gården.

Arja er en god læremester for mennesker som lever med henne. Hun er en helt spesiell hund som har hjulpet til med å trygge dyreunger ved at hun selv har vært så vennlig, trygg og sosial blant mennesker. At en elghund kan være fostermor for elgkalver, rådyr, villsvin, due og fjellrevvalper kan man nesten ikke forstå.

Arja fikk være fostermor for hundevalper denne sommeren. Moren til valpene avviste dem og dermed fikk Arja steppe inn å være mamma til noen av sin egen art. En av valpene. Irja, fikk sitt nye hjem med Anne Grete og Arja. Og Arja steller like godt med henne som med alle andre dyreunger hun har vært reservemor for. For Arja spiller der ingen rolle om du er kort eller lang, har pels eller fjær eller er kalv eller valp. Hjertet dunker varmt for alle.



Semifinalist 5:


Tuna:

Her ønsker jeg å nominere Tuna som er en straks 11 år gammel siberian husky. Hun fyller faktisk 11 år 29.oktober i år.

Tuna har med like stor glede og entusiasme jobbet for at demente skal få et avbrekk i en ensforming hverdag, ungdommer som har det vanskelig skal få oppleve mestring og tilhørighet, lære barn hvordan være rundt hunder for å skape trygge interaksjoner for både de og dyret, la elever få kunne kose og gråte litt i en pels når kroppen sitrer i eksamensstress og ikke minst har hun gjort matmor sin hverdag med tidvis mye fysiske smerter, så utrolig mye bedre enn hun vet den kunne vært.

Tuna er en gledesspreder i alt hun gjør med sitt yndige vesen som smelter alle hjerter. Og da ikke bare de tobeinte, men også de firbeinte. Alle blir venn med Tuna... om de mjauer, bjeffer eller slafser som bare en ku kan.

Tuna har også internasjonalt vist at det er ikke rasen, men individet som teller da hun vært med på internasjonale prosjekter om terapi-og skolehund og bildene av henne på jobb er brukt på flere foredrag rundt om i verden.

Jeg skulle ønske alle kunne ha en Tuna i sitt liv, en som er åpen mot alle uansett bakgrunn, alltid har tid til å lytte og lar selv de mest slitne hendene få krumme seg inn i hennes silkemyke pels med de spesielle flekkene. Som ei dame sa en gang: Tuna er lykken min og jaggu var du heldig med malingsspannet på hun der



Semifinalist 2:


Aya:

Jeg ønsker å nominere hunden min Aya til årets dyrehelt. Som alvorlig syk med ME er livet ganske isolert og preget av mye smerter og plager. Å ha en hund i livet gjør det verdt å holde ut, og det mener jeg uten å overdrive. Hadde jeg ikke hatt hund hadde jeg ikke vært her idag. Aya er godt grunntrent i flere grener slik at vi kan trene selv når jeg er sengeliggende. Vi trener spesialsøk, kantarellsøk, gevir og skjelettsøk, retrieverjakt, lydighet, agility i hagen, hjelp til husarbeid og lydiget når jeg ligger. Når jeg er på mitt dårligste hvor jeg må ligge, sliter med å spise osv får hun en tur i skogen uansett- men jeg må legge meg i lyngen, i grøftekanten og klamre meg til trær for å holde meg på beina. Det kan kanskje høres ut som en belastning for hunden, men det oppfatter jeg det virkelig ikke at det er- da hadde jeg ikke gjort det. Aya gir meg hver eneste dag mestring, glede, nærhet og humor. Hun er en fantastisk hund, men mye humor.

Når jeg er veldig dårlig vil hun gjerne ligge helt inntil og ligger trofast der uten å be om noe- men skrur på iveren med engang når noe tilbys. Å ha Aya livet gjør livet litt mindre ensomt, for jeg er ikke alene selv om jeg ikke orker å ha mennesker rundt meg.

Min jobb er å gjøre min dag vært å leve hver dag, det er for meg det samme som å gjøre hennes dag meningsfull og god, hver dag.

Aya er en allergiker. I fjor sommer ble Aya stukket av en bie og fikk en ekstrem utgave av sjokk, ingen hjertespesialister i landet hadde hørt om en lignende reaksjon før og i tre dager visste de ikke om hun ville overleve. Det hun måtte igjennom de dagene og lenge etterpå har satt sine spor hos henne og hun er fortsatt preget både mentalt og fysisk. Jeg har lovet meg selv at hvis hun skulle bli så syk igjen skal hun få slippe å gå igjennom det en gang til. Men at hun hadde styrke og livsvilje til å kjempe seg igjennom alt det er veldig sterkt for meg å tenke på.

Aya er min dyrehelt.


Semifinalist 3


Skolehunden Echo:

Echo er en storpuddel som jobber som skolehund. Ved å bruke en skolehund ønsker vi å fremme læringsGLEDE og mestringstro hos elever som trenger et alternativt tilbud.

«Det å ha en skolehund tett inntil og som elsker lese-stemmen min, uten å rette på meg gjør det ekstra morsomt å lese. Det hender også at Echo dytter på meg med labben hvis jeg stopper å lese. Da ler vi litt .. og da må jeg jo bare fortsette å lese for han

Når det oppstår vanskelige ord i teksten, så pleier jeg å ta i pelsen til Echo. For det gjør meg rolig, forteller en elev som får møte Echo i undervisningen.

«Voksne pleier å rette på meg når jeg leser, og det blir så stressende. Når jeg leser for Echo, får jeg mer ro inni meg. Han liker meg som jeg er, han bryr seg ikke om jeg skulle lese feil».

I Norge er Konnerud skole en av de tre skolene som driver med Lesehund-prosjektet. Spesialpedagogene Ann-Cathrin Lindland Løvstad er eier av Echo. Hund sier: – Hovedfokuset vårt er leseglede og mestringsglede. Tanken bak prosjektet er å optimalisere faktorer som kan skape indre motivasjon. Echo er nominert som årets Dyrehelt.